Pikniktur 2009

PIKNIKTUR MED CANARITRÅKKEN

 

Den 10. november 2009 var det planlagt en pikniktur til ”Llanos de la Pez”, et utfluktsted som ligger ca 1600 moh. Men etter innhentede opplysninger om værsituasjonen så høyt til værs, ble dette endret. Derfor ble Canaritråkkens høsttur 2009 lagt til ”Playa de San Nicolás de Tolentino”. Der nede ved strandkanten er det et utmerket utfluktsted, som vi gledet oss til å besøke.

Dansere med venner – i alt 46 personer dro forventningsfulle av sted med bussen sørvestover på Gran Canaria. Humøret var på topp, for nå skulle vi ut på en hyggetur med mat og dans.

Grete, som den perfekte sekretær, delte ut ark med 15 tegninger med rebuser/gåter, som vi skulle prøve å løse underveis. Det var et populært innslag – og tiden på bussen gikk veldig fort. Det var mange gode forslag til løsninger som svirret i luften.

 

Vel fremme ved Playa de San Nicolás, fordelte vi oss rundt to store bord og krakker av stein.

Mat og drikke kom på bordet, og praten gikk livlig. Vi sang noen av Canaritråkk-sangene våre og noen vitser ble også fortalt, til allmenn jubel. Oppasseren på stedet visste at vi kom, og siden det blåste litt, hadde han sørget for å vanne plassen, slik at vi ikke skulle få støv i maten  når vi spiste, og han hadde også låst opp toalettene.

 

Lydanlegget vårt slo seg litt vrang, men som vanlig ordnet Grete opp. Hun gikk opp til ”Restaurante Aguamarina” og spurte om de kunne hjelpe oss, slik at vi fikk danse. På restauranten var det to kelnere, Paco og Raúl, som viste seg å være velvilligheten selv. De fikk tilsendt en skjøteledning, slik at vi fikk strøm til anlegget vårt, og lot oss danse på plassen utenfor restauranten. Vennene våre slo seg ned ved bordene og bivånet det hele. Paco og Raúl viste seg å være dansere i en kanarisk folkloregruppe, og syntes det var veldig moro at vi kom dit for å danse. De to var dessuten habile sangere, noe de viste senere da de dro hjem og hentet en gitar, og underholdt oss med mange kjente kanariske sanger inne i baren.

De to kelnerne gjorde virkelig utflukten vår til noe helt spesielt denne dagen – da opplevde vi  kanarisk gjestfrihet på sitt beste. De ønsket oss velkommen tilbake ved en senere anledning.

 

Ved 1600-tiden var det tid for returen. Vi kjørte samme veien tilbake via Pueblo Mogan, der kommuneadministrasjonen til Mogan kommune befinner seg. Det er en koselig liten fjell-landsby.

I bussen opplyste Jostein om de riktige løsningene på de 15 gåtene som vi hadde fått utlevert på formiddagen. Men om noen hadde alt riktig, det vet jeg ikke.

Harry ble oppfordret til å komme frem til mikrofonen og fortelle noen av vitsene sine. Men sjåføren måtte dessverre meddele at politiet ikke tillater andre enn turlederen å sitte der fremme i bussen. Regler må følges her som hjemme, derfor ble det ingen vitser denne gangen.

Ved 1730-tiden kunne de første deltakerne gå av bussen i Tauro, og neste stopp var Puerto Rico, mens de fleste gikk av på ”Norsktoppen” i Patalavaca - før de siste passasjerene kjørte videre til Arguineguín.

Vi opplevde en fantastisk fin tur med mange gode inntrykk fra kanarisk gjestfrihet.

Været så en stund litt truende ut, og vi kjente noen få regndråper. Men straks etter skinte solen igjen, og varmt var det jo hele tiden, så alt var bare glede.

 

De dyktige lederne våre fortjener en stor takk for en ekstra vellykket tur! Vi vet at ting ikke gjør seg selv, men at det kreves mange forberedelser.

 

Patalavaca, 11. november 2009

Ellen Hagen

 

 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE